En budbringer mellom to verdener

Av Tuula Lukić / Foto: Helmi Padatsu Helmi Padatsu

En budbringer mellom to verdener

"Livet er fredelig." Man skulle kanskje ikke forvente slike ord fra finske Miguel Peltomaa midt i en intens og hektisk hverdag, der tempoet virkelig begynte å øke under Eurovision i fjor vår. Da jobbet Peltomaa som den første tegnspråkkommentatoren for den finske Eurovision Song Contest - Uuden Musiikin Kilpailun - og mens Käärijäs "Cha Cha Cha Cha" fikk publikum til å gå amok, fant Peltomaas personlige tolkninger også veien inn i finnenes hjerter.

Til tross for offentlighetens søkelys og travelhet føler Peltomaa seg rolig. Nå er han 26 år gammel og føler at han har funnet sin egen plass som medieansikt og tegnspråkkunstner. En plass som det av og til var smertefullt å lete etter da han var barn.

Han beskriver imidlertid barndommen som først og fremst trygg. Årsaken til smerten var usikkerheten rundt egen identitet.

- Jeg visste ikke helt hvem jeg var. Før kunne jeg høre litt, og nå er jeg nesten døv. Når hørselen endrer seg, må man på en måte finne seg selv på nytt.

 En sans forsvinner

Miguel ble født i Cali i Colombia, kjent som salsaens hovedstad, og kom som baby til sin adoptivfamilie i Jyväskylä i Midt-Finland. Hørselstapet ble oppdaget tidlig, men rundt fireårsalderen skjedde det en dramatisk endring. Miguel Peltomaa husker at han våknet om morgenen til fullstendig stillhet - han hørte ingenting.

Dette minnet fra barndommen tok imidlertid ikke mye plass i hukommelsen, og hørselstapet forstyrret ikke familiens hverdag.

- Foreldrene mine har alltid vært oppmuntrende, og det har de også vært for lillesøsteren min, som også er adoptert fra Colombia, sier Miguel Peltomaa.

Familien meldte seg på et tegnspråkkurs, der det var lett å bli kjent med andre i samme situasjon, og der mange vennskap som har overlevd til i dag, oppsto.

Peltomaas omgangskrets inkluderte både barn med og uten hørselstap, men han var mer hjemme enn ute. Etter hvert sluttet han helt å leke i hagen.

- På den tiden lekte barna fortsatt mye ute - kanskje mer enn i dag - vi lekte forskjellige leker og ble enige om reglene, og så begynte vi å løpe rundt i hagen. Det var bare noen av lekene jeg ikke klarte å følge med på fordi jeg ikke hørte ordentlig.

På en eller annen måte handlet barndommen om konstant tilpasning.

- Som voksen har jeg tenkt at det er bra at ikke alle må gå gjennom noe sånt som å miste en av sansene sine. På den annen side har jeg alltid hatt det gøy, selv om det var synd at jeg ikke kunne være med på alt som de andre.

I takt med trommene

Hjemme likte Peltomaa å jobbe med bassgitarer og spesielt trommer på musikkrommet - og ifølge moren hadde han allerede som barn som hobby å slå lokk sammen på kjøkkenet. For når du trommer, kjenner du det i hele kroppen.

- Jeg ville bli rockestjerne og spesielt trommeslager. Det var min hemmelige drøm. Nå som jeg jobber med musikk og tegnspråk og er en offentlig person, er jeg ganske nær drømmen min - det er jeg glad for.

Musikk var en integrert del av hele familiens liv.

- Pappa spiller bass og gitar, mamma spiller piano og søsteren min er flink til å synge. Vi lagde mye musikk sammen og likte musikk. Dette er fantastiske barndomsminner som jeg setter stor pris på.

Tilstedeværelse og visualisering

Tegnspråk har vært Miguel Peltomaas andrespråk siden barnehagen. Han fikk cochleaimplantat i høyre øre da han var 12 år gammel og har hatt et tradisjonelt høreapparat i venstre øre siden barndommen. Disse hjelpemidlene gir ham en forbindelse til omverdenen, men for ham er kommunikasjon mye mer enn en verbal eller språklig forbindelse.

- Kommunikasjon er et interessant spørsmål. Det handler om hvordan vi er i hverandres selskap. For meg er tilstedeværelse en veldig viktig verdi. Spesielt i dag, når livet går så fort. Når vi møter venner, håper jeg at vi er til stede og oppmerksomme på hverandre i stedet for å se på mobiltelefonen.

Peltomaa sier at han legger mer vekt på den visuelle verdenen enn for eksempel lydverdenen.

- Tegnspråk er et visuelt språk der små gester og ansiktsuttrykk påvirker hvordan vi forstår hverandre. Misforståelser kan oppstå i like stor grad som i hørselsverdenen, selv om tolkninger på grunn av for eksempel stemmens tyngde er utelukket.

Les også om Michelle Hviid, som trodde livet skulle stoppe opp da hørselen forsvant

En inngangsport til en annen verden

I tegnspråkmiljøer snakker man gjerne om ulike verdener: det finnes en verden for døve og en verden for hørende. Peltomaa forteller at hans identitetskrise nettopp var knyttet til konflikten om hvilken verden han tilhørte. Etter at han fikk cochleaimplantat i det ene øret, fant han sin plass og innså at han både kan være i én verden og eksistere på tvers av grenser.

- Jeg fikk implantatet på eget initiativ. Jo dårligere hørselen min ble, jo mer trakk jeg meg tilbake. Jeg syntes kommunikasjon og alt annet var fryktelig vanskelig og stressende, selv om jeg hadde venner som ville treffe meg. Da jeg fikk implantatet og var ferdig med rehabiliteringen, turte jeg å gå ut av huset for å se på alt der ute og hva slags mennesker det finnes i verden. Jeg ble kjent med livet.

Med et cochleaimplantat omdannes lyd til elektriske impulser som sendes til hørselsnerven, som hjernen tolker, men hvordan var den første lydopplevelsen etter operasjonen?

- Til å begynne med hørte jeg bare en lyd som lignet på klirring eller rasling, og jeg tenkte at jeg måtte jobbe med dette før jeg kunne høre ordentlig. Etter omtrent en måned begynte jeg å kunne skille ord fra hverandre. Du må lære å høre på en helt annen måte enn med et tradisjonelt høreapparat, og rehabiliteringen tar et halvt eller helt år.

Allerede før cochleaimplantatoperasjonen, fra Miguel Peltomaa var to år gammel, hadde han høreapparat på begge ørene, og i mellomtiden har den teknologiske utviklingen vært fantastisk.

- I dag kan du få anrop eller til og med musikk fra telefonen spilt direkte inn i høreapparatet. For meg er høreapparatet som et ekstra øre eller et bassøre, og det er spesielt viktig for musikk fordi basslyder ikke høres ordentlig med et implantat.

Høreapparatets individuelle justeringer og høreprogrammer gjør det mulig å tilpasse seg ulike miljøer.

- Nå kan jeg bare høre ved hjelp av et kraftig høreapparat, men minnet om lyden jeg hører med det "organiske øret" er sterkt. Jeg liker at apparatene mine i størst mulig grad tilpasser seg lyden jeg hører med "naturlig lyd". Jeg har også en lang musikkbakgrunn, og i musikken har jeg vært spesielt presis i overgangene. Høreapparater må tilpasses riktig, slik at de gjengir lyden så autentisk som mulig uten for store justeringer som kan forvrenge ulike toner.

Peltomaa har et automatisk program som er i bruk i vanlige hverdagssituasjoner, noe som betyr at han ikke trenger å tenke på justeringer hver dag, men ved behov enkelt kan tilpasse høreapparatet til situasjonen.

- For eksempel justerer jeg apparatet på en restaurant slik at omgivelsesstøyen ikke forstyrrer samtalen med en venn. Og hvis jeg oversetter sanger til tegnspråk, bruker jeg justeringene som er beregnet på musikk. 

Les også historien om den finske smykkedesigneren Jenni Ahtiainen

Et trendy språk?

Miguel Peltomaa ble kjent for offentligheten for noen år siden gjennom det finske barneprogrammet Pikku Kakkonen. Siden han var barn, har han vært involvert i ulike kunstproduksjoner og tegnspråkarrangementer.

- Det var nok slik jeg ble hektet på Pikku Kakkonen-piloten, der programmet ble tegnspråktolket for første gang. Pikku Kakkonen er en kollektiv opplevelse for oss finlendere. Alle vet hva det er, men her har de tegnspråklige blitt holdt litt utenfor, sier han og er glad for at han kan fremme de tegnspråkliges sak med sine egne ferdigheter.

- Mitt mål er at folk skal bli mer bevisste på tegnspråk og kulturen knyttet til det. Det finnes mange misforståelser, for eksempel at alle deler av verden har det samme tegnspråket, selv om hvert land har sitt eget. Og så finnes det et slags internasjonalt tegnspråk, som kanskje ligner på engelsk i vestlige land, sier Peltomaa.

I begynnelsen av året grunnla han sitt eget medieselskap som tilbyr tegnspråktjenester. Han holder blant annet arrangementer og er også ofte å se på sosiale medier. For tiden gleder han seg til omvisninger på Finlands nasjonalmuseum, der han kan fortelle om fotografiets historie og det finske språkets og tegnspråkets historie.

Men det var også en tid da Peltomaa skammet seg over å bruke tegnspråk, og tegnspråk nesten ikke ble sett i offentligheten. Nå er situasjonen en helt annen.

- Jeg har av og til hørt at tegnspråk har blitt trendy, og det er selvfølgelig flott at tegnspråklige og tegnspråk nå får mer medieomtale. Men jeg synes det er viktig å huske på at det er en gruppe mennesker som har mange mangler når det gjelder å få tjenester på sitt eget morsmål og hvordan de blir tatt hensyn til i samfunnet. Tegnspråk er ikke bare en trend.

Oppskrifter for et godt liv

Som motvekt til hektiske arbeidsdager lader Miguel Peltomaa opp med sport og matlaging.

- Jeg fjerner alt hverdagspratet, bekymringene og tankene ved å drive med sport, løpe og gå på treningsstudio. Jeg liker også veldig godt å lage mat, selv om jeg ikke har hatt så mye tid til det i det siste, så jeg vil lete etter en god oppskrift, finne gode ingredienser og lage mat.

Som en bravurrett ville Peltomaa sette en colombiansk geitostsalat på bordet.

- Hvis jeg skal si det selv, er jeg ganske god til å steke geitost, det kan være ganske vanskelig, ler han.

Han tenker et øyeblikk på oppskriften på hvordan man takler vanskelige livssituasjoner, og svarer:

- Når du stoler på at det finnes noe godt i oss alle, og når du lærer deg å gjenkjenne det gode i deg selv og tror på at du er et godt menneske, kommer du langt.

Peltomaa har ingen egentlige forbilder, men han nevner Signmark eller Marko Vuoriheimo - en av de første tegnspråklige rapperne av internasjonal betydning - som også banet vei for ham. Generelt inspireres Peltomaaa av mennesker som er entusiastiske og dedikerte til saken sin.

- Jeg liker å lytte til forskjellige entusiastiske mennesker, enten det handler om et hvilket som helst tema eller til og med informasjon om brystvorter. Selvsagt er det også mange ting i verden som jeg ønsker å forandre, men fremfor alt håper jeg at vi alle, uavhengig av alder, kjønn og bakgrunn, skal være på bølgelengde og kunne møte hverandre som mennesker.

Les flere artikler