Av Henrik Nordskilde / Foto: Tuala Hjarnøe
I begynnelsen klødde de. Som om ørene sa «se å få dem ut», men så ble musikeren Ray Weaver vant til å bruke høreapparatene og begynte også å sette pris på dem. Dette er en typisk historie –jo lenger brukerne har hatt høreapparatet, jo mer fornøyde er de.
Ray Weaver har utfordret hørselen med litt av hvert. Allerede i 13-årsalderen begynte den nå 65 år gamle musikeren å spille i band, og det gikk ikke stille for seg.
– Det var høy rockemusikk, og den gang brukte jo ikke musikere ørepropper. Come on, sier han lattermildt.
– Som tenåring hørte jeg også på musikk med hodetelefoner, og lyden var jo altfor høy. Jeg tror 80 prosent av hørselstapet mitt kommer fra å spille og høre på høy musikk. Du tenker ikke så mye på slike ting når du er ung, sier han.
Hans første besøk i Danmark var på Bornholm i 1975, hvor han hadde spillejobber den sommeren. Her møtte han sin fremtidige kone, som han senere skulle få to barn med. Paret reiste frem og tilbake mellom Danmark og USA før de bosatte seg permanent i Danmark for cirka 10 år siden. I dag bor de i Hillerød nord for København. I tillegg til musikkarrieren, hvor han spiller sanger inspirert av Bob Dylan, har han jobbet som journalist og lagt stemme på reklamefilmer. Det er omtrent fem år siden han oppdaget hørselstapet. Som journalist skulle han dekke en helsemesse, og i den anledning fikk han testet hørselen. Beskjeden var at det ikke var kritisk ennå, men at han hadde et hørselstap. Det gjorde Ray Weaver ikke noe med i første omgang.
– Jeg benektet hørselstapet. Jeg spurte bare folk om de kunne snakke litt høyere, eller jeg sa: «Det er for mye støy her, jeg hører deg ikke.» Jeg ville ikke være en gammel mann med høreapparat.
Etter hvert la Ray Weaver merke til flere og flere situasjoner i hverdagen som gjorde veien til høreapparater kortere.
– Jeg oppdaget at jeg ikke kunne høre folk hvis de sto bak meg og sa noe. Det var også en situasjon der sønnen min sa noe til meg, og der oppdaget jeg at hørselen var dårligere på det venstre øret enn det høyre. I et rom med fem-seks par som snakket sammen, kunne jeg heller ikke høre på en bestemt samtale. I tillegg er det som musiker og produsent også viktig at jeg kan fokusere hørselen på ett instrument, og det kunne jeg ikke lenger.
Familien sa han burde få hjelp til bedre hørsel. For eksempel la hans kone merke til at Ray, som ellers beskriver seg selv som en sosial person, begynte å unngå situasjoner med mange mennesker.
– Det var veldig frustrerende å ikke høre hva folk sa. Å si «unnskyldhvasadu» hele tiden, forteller Ray.
Den konkrete situasjonen som bidro til det siste lille dyttet for å gjøre noe med problemet var da Ray Weaver la stemme på en reklamefilm fra GN Hearing.
– Med min bakgrunn som musiker er jeg interessert i teknologien i mikrofoner og høyttalere, derfor kom jeg i prat med noen fra GN Hearing om teknologien i høreapparater. De sa jeg kunne ta en hørselstest og den testen viste at jeg hadde et betydelig hørselstap. Det satte i gang prosessen med å få høreapparater.
Her kan du lese om hvordan en hørselstest foregår
I dag er det to år siden han fikk høreapparatene sine, og i likhet med mange andre brukere, krevde det en tilvenningsperiode.
– De fortalte at apparatene ville klø i begynnelsen, og det gjorde de. Det måtte jeg venne meg til. Jeg forstår godt at noen synes det er veldig irriterende. I begynnelsen er det som om ørene sier: «Hva er dette, se å få dem ut.» Så den første uken brukte jeg kun apparatene i noen timer av gangen. Men i dag kan jeg glemme at jeg har dem på og til og med glemme å ta dem ut når jeg legger meg, slik at jeg sovner med dem på. Jeg legger ikke merke til dem.
For de aller fleste tar det tid å venne seg til å bruke høreapparat. Dette viser den svenske undersøkelsen – «International Outcome Inventory for Hearing Aids: Data from a Large Swedish Quality Register Database» fra 2017-blant ca. 100 000 personer som fikk høreapparat i perioden 2012-2016. Deltakerne ble spurt om sine erfaringer tre til seks måneder etter at de fikk de nye høreapparatene, og det var en klar tendens til at de deltakerne som fikk høreapparater for første gang, trengte mer tid til tilvenning og var mindre fornøyde enn de deltakerne som var vant til høreapparater og bare hadde erstattet dem med en annen modell i en periode. Det handler om å gi det en reell sjanse, sier Ulla Ravn, som har jobbet som hørselskonsuelent i Center for Kommunikation i Herning Kommune i Danmark i fem år. Her hjelper hun til med å holde kurs og gi råd til folk som får hjelp i forbindelse med hørselstap.
– De fleste venner seg til høreapparatene, men jo mer du bruker dem i hverdagen, jo raskere går det. Jeg sier vanligvis at de helst bør bruke dem fra morgen til kveld i 14 dager. Da kan de både venne seg til å ha dem på, bli vant til nye lyder og til å høre sin egen stemme igjen. Noen sier at de ble vant til dem ettet 12-14 dager, men jeg har også hatt en bruker som brukte et helt år på tilvenningen, så det er veldig individuelt.
Glemte lyder
Mange med aldersrelatert hørselstap opplever at det største hørselstapet er i diskanttonene. Det betyr at noen lyder kan oppleves som veldig voldsomme og skingrende når du plutselig hører dem tydelig igjen gjennom høreapparatet.
– Noen synes det for eksempel er ubehagelig om de mister et nøkkelsett eller to tallerkener skramler mot hverandre. Men mange med normal hørsel vil også si at dette er ubehagelige lyder. Så det gjelder å venne seg til dem igjen, for etter en lengre periode med nedsatt hørsel har du glemt de lydene, sier Ulla Ravn.
Det er brukere som raskt venner seg til de forsterkede lydene og ber om å få skrudd opp volumet, men høy lyd er ikke nødvendigvis god lyd, forklarer Ulla Ravn.
– Det må være godt balansert. Du hører ikke nødvendigvis bedre fordi volumet er høyere. Lyden må være passende høy. Og det trenger ikke å bare handle om styrken, det kan også handle om hvor mange som snakker om gangen.
Spesielt sistnevnte er et typisk ønske Ulla Ravn møter som hørselskonsulent: Å kunne høre hva som blir sagt i sosiale sammenhenger, for eksempel rundt et spisebord. Mange ønsker også at det skal bli enklere å snakke i telefonen eller høre på TV. De to siste ønskene er lettere å oppfylle enn å få hørselen optimalisert for sosialt samvær, og derfor prøver hørselskonsulentene å korrigere brukernes forventninger slik at de lettere kan venne seg til det nye livet med høreapparater.
– Det krever mye energi å lytte i situasjoner hvor mange snakker samtidig. Et høreapparat kan tonemessig gjøre at du blir normalthørende, men du vil fortsatt ha problemer med å skille lyder fra hverandre. Dette kan det noen ganger være vanskelig for personen eller pårørende å akseptere og forstå, og noen ganger virker vi på klinikken sikkert litt negative fordi vi sier at de ikke må forvente for mye. Hvis de forventer at de vil høre som en normalhørende, kan det virke litt hardt å si: «Det vil du nok ikke». Du vil alltid oppleve utfordringer uansett hvilke høreapparater vi setter på, men du vil likevel ha det bedre med et høreapparat enn uten.
Les også blogginnlegget vårt om hvordan du kan venne deg til høreapparatet ditt
For personer som aldri har hatt høreapparat tidligere, kan det føles merkelig å ha noe i ørene, men Ulla Ravn sammenligner det med å gå inn et par nye sko.
– Du må venne deg til både å høre annerledes og å bruke høreapparatene. Er det noe som strammer eller irriterer, er det viktig at brukeren tør å si at det er plagsomt, slik at vi kan rette på det. Men dette kan være vanskelig for noen, og da kommer de gjerne inn og forteller at apparatet har ligget i skuffen en stund. Det beste er om de er ærlige og sier at apparatene ikke fungerer for dem og leverer dem tilbake, for da kan vi hjelpe dem videre med et annet apparat. Det blir vanskeligere å ta i bruk høreapparatet hvis det har ligget i skuffen i to år uten at vedkommende har fortalt oss at det er vanskelig å venne seg til.
Erfaringen til Ulla Ravn og hennes kolleger er at det handler mye om innstillingen til brukerne. Være bevisst på hva du forventer og hvilken funksjon apparatene må ha.
– Jeg spør dem i hvilke miljøer høreapparatene skal brukes. «Spiller du saksofon, eller er du mye ute på golfbanen? Reiser du mye?» De skal passe til dine behov og din hverdag, akkurat som når du kjøper en bil.
Ray Weaver er for lengst forbi tilvenningsfasen for høreapparatene. På et punkt tror han det blir lettere for kommende generasjoner å få høreapparat, fordi de allerede er vant til å ha noe i ørene.
– Jeg sier til alle at de bør forvente en tilvenningsperiode. Apparatene måtte justeres underveis med tanke på volum og tone, og jeg fikk justert de programmene jeg bruker. Jeg ble imidlertid fort vant til å ha dem i ørene, for som musiker er jeg vant til å ha noe i ørene. Det gjelder også for de unge i dag. Barna mine har ørepropper i ørene hele tiden, så når de en dag – og den dagen kommer – må ha høreapparat, er de vant til det.
Ray Weaver
Den amerikanskfødte singer-songwriteren har gitt ut to plater – «What You Wish For» og «Confession», som er i Americana-sjangeren.
I tillegg har han blant annet skrevet musikk til musiker Jes Holtsø – også kjent som Børge fra Olsen-banden.
I 2017 ga Weaver ut boken «A Father's Heart» med historier om barndom og farsrolle.
Svensk undersøkelse: Ifølge den svenske undersøkelsen «International Outcome Inventory for Hearing Aids: Data from a Large Swedish Quality Register Database» er tendensen klar: Deltakerne som fikk høreapparater for første gang, trengte mer tid til tilvenning og var mindre fornøyde enn de deltakerne som var vant til høreapparater og bare hadde erstattet dem med en annen modell i perioden.
