Av Henrik Nordskilde
Hvis det var en opptaksprøve til «Høreapparatenes jegerkommando», ville det muligens være den hverdagen som Bent Berggreen Larsens apparater må håndtere. Han jobber i støy fra fly og helikoptre, i undervisningslokaler, hangarer og kontormiljøer. Høreapparatene har vært til uvurderlig hjelp siden han i 2015 la merke til at noe hadde endret seg.
Det var noe som plaget den 51 år gamle Bent Berggreen Larsen da han kom hjem til Danmark i 2015. Han hadde vært utstasjonert i Afghanistan som sjef for 10 flymekanikere som skulle vedlikeholde helikoptre, og nå var han tilbake i den danske hverdagen.
En dag da han satte på musikk hjemme i Viborg, trodde han at det var noe galt med høyttalerne. Han fikk ikke lyden skarp. I samme periode merket han også at han hadde problemer med å høre på nyhetene på TV.
«Det gikk også opp for meg at jeg sa 'Hva sier du?' mange ganger i løpet av dagen. Så jeg fikk testet hørselen og skjønte at den var nedsatt. Jeg fikk vite at jeg kunne få høreapparater betalt av det offentlige, og da startet prosessen.»
Hvorfor hørselstapet har oppstått, vet han ikke. I første omgang undersøkte han om det kunne være en arbeidsskade, men etter flere undersøkelser var konklusjonen fra legene at hørselstapet ikke stammet fra jobben. Faren hans hadde også nedsatt hørsel, og kanskje er det arvelig, var Bent Berggreen Larsens konklusjon. Men det var ikke noe han dvelet ved. Heller ikke forfengelighet og hvordan høreapparatene så ut – det han kjente til høreapparater, var de store gammeldagse typene som faren hans hadde brukt – for det viktigste var å få hjelp til å høre bedre.
Jeg gikk «all in»
Da han fikk sine første høreapparater, merket han fordelene med en gang.
«Jeg husker at da jeg satt meg i bilen og kjørte hjem, kunne jeg høre på musikk på bilradioen. Det var fantastisk. Men etter hvert ble hørselen dårligere, og jeg gikk til en audiolog og fortalte at jeg ikke lenger kunne gjøre jobben min. Jeg kunne ikke høre hva folk sa til meg, heller ikke i telefonen. Jeg fikk vite at jeg måtte ta en ny hørselstest, og deretter fikk jeg tilbudt mer eksklusive høreapparater. Jeg gikk «all in», og jeg kjøpte samtidig min første iPhone fordi den kunne kommunisere med apparatene. De er supergode og helt uunnværlige», sier han om høreapparatene.
Til daglig arbeider Bent Berggreen Larsen på Flyvestation Karup, og han oppholder seg derfor i miljøer med svært forskjellige lydforhold.
«I jobben min beveger jeg meg mellom kontormiljøer, undervisningslokaler og hangarer, og det er motor- og rotorstøy fra helikoptre. Så jeg må si at høreapparatene mine blir presset til det ytterste.»
Han oppholder seg en stund på et kontor med to personer, eller på et kontor med fem personer. Han er også i møter med opptil 15 personer, og er lærer i lokaler med opptil 25 elever. Og så er det tider hvor han er ute i en hangar blant fly og primært helikoptre som er stasjonert i Karup.
«Det er mye støy i en slik flyhangar, der det er et stereoanlegg som spiller i den ene enden, mens et fly kanskje starter på den andre siden av porten.»
Programmene er på jobb
Hørselen har blitt dårligere de siste årene, og den er nå på et nivå som betyr at hvis han ikke hadde hatt høreapparater, ville han primært vært avhengig av å lese på lepper, forklarer han. Det blir aldri en normal hørsel til tross for teknologiens hjelp, og på en vanlig dag må han flere ganger be folk om å gjenta det de har sagt. Til gjengjeld har han, i takt med at hørselstapet har blitt verre, fått apparatene justert et par ganger. Samtidig har han blitt god til selv å justere bass og diskant samt bruke de forskjellige programmene som apparatene har.
«Jeg bruker stort sett all-round-programmet, for eksempel i små kontormiljøer. I en stor flyhangar justerer jeg talefokuset slik at jeg får filtrert litt annen prat og utenomsstøy vekk.»
Når han underviser, er det igjen en annen situasjon og hørselsutfordring. Her justerer han apparatene slik at han kan høre hva kursdeltakerne sier.
«Kanskje er det en vifte fra en projektor, som betyr at apparatene demper lyden, og da skrur jeg litt opp, men da kommer det kanskje et fly over bygningen, og så er lyden plutselig veldig høy. På den måten kan det fortsatt være anstrengende å undervise, men ikke i nærheten av å være så anstrengende som før. Jeg tror at mange av kursdeltakerne ikke legger merke til apparatene i det hele tatt, men jeg sier det som regel selv. Jeg sier at jeg har to høreapparater, og det er best hvis de markerer at de vil si noe, og at alle bare snakker én om gangen.»
På fritiden er det spesielt musikkprogrammet og et utendørsprogram som er aktivert.
«Med musikkprogrammet kan jeg høre en konsert, og jeg bruker utendørsprogrammet fordi jeg går mye på tur. Det fungerer veldig bra fordi det fjerner vindstøy. Den støydempende effekten er den store gevinsten ved høreapparatene», sier Bent Berggreen Larsen, som også fremhever høreapparatenes hjelp i forbindelse med telefonsamtaler.
Når telefonen ringer, eller når han selv ringer opp, foregår det automatisk via Bluetooth i apparatene slik at han har samtalen klart og tydelig i ørene. Hvis han ikke hadde høreapparatene, måtte han kanskje ha «skrudd opp telefonen helt og holde den inne mot trommehinnen» for å høre noe.
Bent Berggreen Larsens hørsel er som nevnt blitt verre med tiden, selv med høreapparater.
«I dag kan jeg nesten ikke fungere uten. Jeg ville hatt problemer med å høre hva folk sier, og hadde heller ikke kunnet høre på musikk. Jeg er veldig glad for dem.»
Bent Berggreen Larsen : Utdannet flymekaniker og ansatt på Flyvestation Karup. Han har undervist flymekanikerelever i 10—11 år, og har de siste seks årene vært på avdelingen Aviation Safety. En av hovedoppgavene er å foreta revisjoner, det vil si kontroll av det flymekaniske arbeidet på flystasjonen. .
