Med høreapparatene kan jeg heldigvis fungere normalt

Af Laila Sandvold Macdonald
Foto Bengt Ove Sannes

– Utviklingen av sykdommen har trolig skjedd gradvis, jeg fortrengte det nok en god stund. Men som tjuefireåring måtte jeg erkjenne at jeg led av hørselstap. Det var absolutt ikke okay. Jeg syntes det var flaut. Dessuten ble det vanskeligere å utøve idretten min, forteller den aktive tredveåringen.  

Elisabeth Sveums hørselsproblemer skyldes osteosklerose, en sykdom som rammer ørebeinskjeden i mellomøret og det indre øret. Ørebeina er vokst sammen, slik at de ikke kan overføre lydsignaler like godt som da de var fullt bevegelige i forhold til hverandre. Trolig ble hun født med sykdommen. Hun har dobbeltsidig osteosklerose, og bruker høreapparat på begge ører. Hun fikk sine første høreapparater i 2013, men tok dem i bruk først i 2016. Hun syntes det var flaut å høre dårlig. De første høreapparatene hun fikk, fungerte heller ikke for henne.

Elisabeth Sveum har alltid likt tøffe utfordringer. Sitt første klubbrenn på ski gikk hun som toåring, som sjuåring begynte hun med fotball, og som trettenåring begynte hun å konkurrere i langrenn.

– Jeg elsker å konkurrere, og å være ute i skog og mark. Idrett og det å være i bevegelse har alltid vært en stor del av livet mitt. Derfor var det veldig tungt å erkjenne at jeg hadde et hørselsproblem, forteller hun.

Gründer

Også i arbeidslivet har Elisabeth Sveum satset litt tøffere enn de fleste. Hun har svennebrev som mediegrafiker, og har drevet egen virksomhet siden 2012. Det fungerer fint å kombinere proffsykling med jobben, synes hun.

– Jeg synes det gir en fin balanse. Når jeg sykler, hviler jeg hodet, og når jeg jobber, hviler jeg kroppen. I bedriften jobber jeg mye prosjektbasert, og i tillegg litt sesongpreget. Begge deler er givende, men når det gjelder idretten, er det nå jeg virkelig kan satse, understreker hun.

– Samtidig er det trygghet i å ha en jobb og et yrke å falle tilbake på. Det gir meg en indre ro til å kunne satse på idretten slik jeg gjør. Dessuten er det viktig å ha en jobb dersom det går dårlig i idretten.

Elisabeth Sveums dager starter vanligvis med ei treningsøkt, før hun tar fatt på dagens arbeid. De gode ideene kommer ofte når hun sykler i skogen, forteller hun.

Sykling har vært en lidenskap siden hun var femten. Det hele startet da faren inspirerte henne til å prøve terrengsykkel. Siden da har hun kombinert sykkel og ski. Gjennom årene har hun opparbeidet en imponerende merittliste, med topp-plasseringer nasjonalt og internasjonalt i både terrengsykling og langrenn. Hun hevder seg også godt i både sommer-og vintertriathlon.

– Det betyr ekstremt mye for meg å kunne utøve sykkelsporten min, det er en veldig viktig del av livet mitt. Jeg sykler rundt tredve timer i uka, sier hun.

Engstelig for det hun ikke hører

Hørselen er viktig for syklingen. Det er svært viktig å høre hvor lydene kommer fra.

– Jeg stoler ikke på at jeg hører alt. Spesielt elbilene er jo så lydsvake. Jeg kan bli litt engstelig av det. Men jeg er veldig glad i å sykle, så jeg har valgt å overvinne engstelsen når jeg trener alene. Jeg er glad jeg kan justere lyden på høreapparatene etter omgivelsene jeg befinner meg i. Og for at jeg kan streame lyd direkte til høreapparatene. Det er genialt når jeg vil høre på musikk og utføre telefonsamtaler. Jeg har alltid headset, og trenger ikke air-pods, som er så populære nå, forteller hun.

Den aktive tredveåringen sliter fortsatt med å tilpasse seg en tilværelse hvor hun ikke lenger hører slik hun gjorde før. Selv med de nyeste høreapparatene kan det ikke bli helt som vanlig hørsel, selv om de er teknisk veldig bra.

– Jeg har funnet ut at jeg må ta én dag av gangen. Under konkurranser får jeg gjerne litt skylapper for å si det slik, men når jeg trener synes jeg det er fint å kunne høre fuglene, klukking i bekker og andre lyder i naturen. Men man kan ikke få med absolutt alle lyder, understreker hun.

I det store og det hele synes Elisabeth Sveum at det fungerer godt med høreapparatene nå, både til sykling, på jobb, og i sosiale sammenhenger. Spesielt merker hun stor forskjell på jobb og når hun er sammen med venner, blant annet i kundemøter, forteller hun.

– Nå slipper jeg å grue meg til disse møtene, og jeg slipper å føle meg dum fordi jeg ikke hører, eller fordi jeg hører feil. Jeg kunne ikke gjort jobben som grafisk designer uten høreapparatene.

Glad hun ikke visste om sykdommen før

Elisabeth Sveum forteller at hun fortsatt synes det er flaut å ha hørselstap i så ung alder, men at hun aldri har fått negative tilbakemeldinger fra familie, venner eller kolleger på at hun bruker høreapparater. Hun innrømmer at hun på et tidspunkt var i ferd med å trekke seg tilbake fra sosiale sammenhenger.
– Å gå på byen savner jeg ikke. Det har jeg aldri likt, uansett. Men med høreapparater kan jeg ha det moro sammen med gode venner. Det betyr veldig mye for meg. Gode venner er egentlig viktigere enn både jobb og sykling, når alt kommer til alt. Livet er som ei kake. Dersom en bit faller ut, vil den bli bare større og større med tiden, sier hun.

– Men jeg er glad jeg ikke visste om sykdommen tidligere, og jeg er glad jeg ikke vet om den vil utvikle seg videre. Jeg vet det kan oppstå komplikasjoner som krever operasjon, men jeg vil ikke gå og grue meg til noe som kanskje kommer til å skje. Jeg synes fortsatt ikke det er helt okay å være avhengig av å bruke høreapparater, selv om jeg ikke tror mange legger merke til det. Jeg synes fortsatt det er litt flaut, men høreapparatene blir stadig mer en del av livet, sier Elisabeth Sveum.