Det handler om å ta kontroll over den dårlige hørselen

Av Jennie Aquilonius
Foto Tuala Hjarnø

Eva Svensson var 37 år gammel da hun en dag kjente et trykk i ørene. Kanskje det er ørevoks, tenker hun. Men legen hennes finner ingen propper av ørevoks i ørene. Hørselen hennes forverres raskt, og hun begynner å bruke høreapparat i begge ørene. Samtidig oppstår ulidelig tinnitus. En susende lyd av hyling, som om du prøver å finne en kanal på en radio. Lydene overdøver folk som snakker med normalt stemmevolum. Noen ganger kommer det en høy tone, men den forsvinner raskt igjen. Eva Svensson er først sjokkert og begynner å undersøke hvordan hun kan bli kvitt de ubehagelige lydene. Hun prøver akupunktur og massasje, men ingenting fungerer. Så begynner hun å jobbe med aksept på egen hånd. Det hjelper ikke å bli sint på lydene, tenker hun, så det handler om å lære å leve med dem. Siden den gang har hun jobbet med å fokusere på pusten for å kunne slappe av i belastende perioder og for å kunne sove.

- Jeg puster inn, og når jeg puster ut, flyter jeg bort som på en bølge og slapper av. Jeg kan gjøre det så ofte jeg føler for det i løpet av dagen, spesielt når det er mange mennesker rundt meg. Det hjelper også mot tinnitus, sier hun.

I dag er Eva Svensson 62 år, og hørselstap har blitt en del av hverdagen. I begynnelsen, for 25 år siden, ble høreapparatene satt til et høyere volum for å drukne ut tinnitus. Da folks stemmer var høyere, la hun ikke like mye merke til den susende lyden.

Les også hvordan et moderne høreapparat kan hjelpe med tinnitus

- Hørselen min har blitt verre og verre, og i dag kan jeg ikke klare meg uten høreapparat. Jeg tar på dem så snart jeg våkner, og går aldri utenfor døren uten et ekstra par i vesken. Det eneste positive med å ikke kunne høre noe om natten er at jeg ikke hører torden, hunden som bjeffer eller mannen min som snorker, sier hun.

Bare du ikke tror at jeg ikke gidder å snakke med deg!

- Jeg sier for eksempel: "I dag, Eva, er den tinnitusen godt nok stressende", eller: "Det er synd på deg, Eva, det er vanskelig i dag", og forteller meg selv at jeg håndterer det godt.

Eva Svensson er en aktiv person som møter mange mennesker i forskjellige sammenhenger. Hun spiller mye golf og driver et konsulentselskap med mannen sin innenfor hotell- og restaurantnæringen, samt utbygging og golf. Hun er også utdannet lifecouch. Det er mye representasjon i forbindelse med arbeidet. Hun sørger for å fortelle tydelig og åpent om hørselstapet, men med glimt i øyet: Hun har noen standardkommentarer hun bruker når hun møter nye mennesker.

- For eksempel kommer jeg med en morsom kommentar om at jeg må gå nær folk for å høre, og si: "Jeg er litt nærgående, fordi jeg hører så forbanna dårlig." På store middagsselskaper går jeg rundt til de som sitter på motsatt side, presenterer meg og sier at vi kan snakke etter middagen fordi jeg ikke kan høre hva som blir sagt over bordet. Noen ganger ender jeg spøkefullt med å si: “Bare så du ikke tror at jeg ikke vil snakke med deg!

Apper på telefonen som er koblet til høreapparatene er en god hjelp i mange sammenhenger. Hun liker å bruke programmet "Restaurant", som forsterker lydene foran ørene og demper lydene bakfra. Eva Svensson sørger for å ha en front mot dem hun snakker med, og ignorerer hva som skjer bak henne. Til middagsselskap foretrekker hun å sitte oppe mot en vegg for å minske den susende lyden. Folk som kjenner henne, spør bare: "Hvor vil du sitte, Eva?"

- Jeg gjør det til noe positivt og synes at det er flott at jeg får bestemme. Det handler om å ta kontroll over sin dårlige hørsel. Men nå har jeg så gode høreapparater at jeg kan høre godt, nesten uansett hvor jeg er. Høreapparater har blitt mye bedre med tiden - de kan ikke sammenlignes i det hele tatt. Nå har jeg Rolls Royce i ørene og har fått hjelp både privat og gjennom offentlig sektor, sier Eva Svensson.

Mange skammer seg over dårlig hørsel

Hun opplever at mange skammer seg over deres dårlige hørsel og ikke ønsker å skaffe seg høreapparat. Hun tror årsaken kan være de mange nedlatende vitsene om dårlig hørsel.

-Folk later som de er veldig gamle og sier: "Hva? Kan du ikke høre meg? ", Eller snakker overdrevent tydelig og sier: "Kan du høre meg nå?" Jeg er ikke typen til å bli sur, så jeg svarer vanligvis med: ”Ja, det er veldig ubehagelig for meg,” og folk innser som regel at det ikke er noe å spøke med. Men jeg tror det begynner å bli bedre.

Samtidig kan hørselstap faktisk bringe folk nærmere hverandre:

- Jeg kan ikke bare si noe i forbifarten. Jeg er nødt til å gå over til folk og være fokusert på samtalen. Det gjør meg mer tilstede i øyeblikket fordi jeg må konsentrere meg om å lytte.

I 1975 vant Eva Svensson skjønnhetskonkurransen Miss Sweden. Hun var 17 år og visste ikke hvem som hadde meldt henne på. Det føltes ganske tullete å gå rundt og smile med et bånd over skulderen. Men samtidig ga det henne stor livserfaring.

- Det var veldig spennende, og det ga meg mange opplevelser. Jeg reiste rundt i Sverige og USA, møtte mange mennesker, holdt foredrag og sto på forskjellige scener. Men selv den gang da oppfattet jeg konkurransen som gammeldags, sier hun.

Følsom alder

Hun opplevde også ulempen med å være modell. Det var en tøff forretningsverden der jentene slet med å møte den rette fotografen. Det handlet om å delta på fester og bli valgt ut til casting. Jentene ble undersøkt fra topp til tå og ble dømt. De var objekter som fungerte bra i noen situasjoner, men ikke i andre. Noen ganger var lårene litt for tykke, andre ganger var hårfargen feil.

- Hvem er ikke følsom for vurderinger av ens utseende i den alderen? Hvis du vil starte i den bransjen, gjør det med åpne øyne og betrakt deg selv som et produkt. Men det plaget ikke meg. Jeg var nok sterkere enn jeg trodde den gangen, og jeg syntes bare det var gøy, men samtidig forsto jeg at den tøffe forretningsverden ikke var et sted for meg, selv om jeg ikke kunne sette ord på det den gangen, sier hun .

Samtidig tror ikke Eva Svensson at hun ble valgt til Miss Sweden på grunn av utseendet sitt:

- Jeg tror de så at jeg hadde et annet potensial. Jeg var ikke den skjønneste, men hadde en grunnleggende selvtillit og turte å gå ut på scenen.

Eva Svensson la modellkarrieren på hylla og startet i stedet en restaurant med sin daværende ektemann. Hun oppdaget også amatørteater som et sted hvor hun kunne få uttrykk for følelsene sine. I mange år deltok hun blant annet i Halmstadsrevyen, og Scendraget på Halmstad slott om sommeren. Det er mange likheter mellom det å være skuespiller og lifecoach, synes hun. For å kunne spille en rolle, må du forstå formålet med ordene karakteren sier. Du må spørre deg selv hvem hun er, hva hun vil og hvor hun kommer fra. Deri ligger svarene på hvorfor personen reagerer slik hun gjør, hvorfor hun blir sint eller gråter til enhver tid. Eva Svensson spilte sitt siste show i 2016.

- Teateret var helt fantastisk, men til slutt tok det for mye tid. Det var også vanskelig fordi jeg måtte være superkonsentrert hele tiden på grunn av min dårlige hørsel, og et show varer 2,5-3 timer, sier hun og forteller at hun nå istedet lader opp ved å spille golf.

Ute på banen er det ingen irriterende lyder. Sammen med mannen sin reiser hun gjerne med golfklubben:- Jeg er så dypt takknemlig for golfen. Jeg kommer ut og får beveget meg og har det veldig bra.

Har gjort hverdagen enklere

I dag prøver Eva Svensson ofte å møte høreapparatspesialisten sin, og mellom besøk skriver hun ned ting om høreapparatene som det er lett å glemme når det er tid til neste besøk. For eksempel er vinterdekkene utrolig knasende når hun må starte bilen. Hun prøver også å gjøre hverdagen hennes enklere på forskjellige måter. Hjemme har for eksempel Eva Svensson og mannen hennes installert en brannalarm som får lyset til å blinke hvis det er brann. De har også hatt lydabsorberende materialer installert i taket i flere rom. Og så handler det om å planlegge energien sin. Når Eva Svensson besøker barnebarna, tar hun toget i stedet for bilen. På den måten kan hun hvile, lese bøker og flyte bort på bølgene sine.

- Jeg må hvile hodet før jeg møter to gutter på fem og syv år, som vil snakke med meg kontinuerlig i tre dager. Det morsomste de vet er når de bader i badekaret og jeg må ta en dusj og ta ut høreapparatene. Så tester de meg, og jeg kan se i speilet at de roper "bestemor!", så ler de og ser på hverandre i forundring over at jeg ikke kan høre dem.